|
Historievandring
2012.
Heftet fra Historievandringen 2012 er nå lagt ut under fanen
bygdevandringersomPDFdokument,
"Vandring Hannevik lille 2012", og kan fritt lastes ned.
I
2011 var det 100 år siden folk i Nesbygda bestemte seg for at de
ville ha et eget bedehus.

Nesbygda bedehus slik det opprinnelig så ut, bildet er tatt
etter krigen , men det var ikke gjort utvendige forandringer
siden byggingen. Senere er det gjort flere forandringer, senest
på 90 tallet da huset fikk det utseendet startbildet på denne
hjemmesiden viser
På
begynnelsen av forrige århundre gikk det en vekkelsesbølge over
landet, dette gjaldt også i Nesbygda. Foreningen Nesbygden
Misjonsforening ble stiftet. Stiftelsesmøtet ble holdt
11.februar 1911 hos Anders Bakken, like utenfor Syvertsvolden.
Det første styret besto av:
-
Johan
Auensen, Sagkleiva
-
Alfred
Andreassen, Labråten
-
Petter
Olsen, Skjæret
-
Hagbard Helgerud, Helgerud
-
Anders
Bakken
-
Kristoffer Kristoffersen
Styrets første oppgave ble å starte arbeidet med å få reist et
bedehus. Tomt ble gitt av Karen Marie og Andreas Christoffersen,
Støa, og i 1915 ble arbeidet igangsatt med byggingen. Huset var
ferdig og ble innviet 1. januar 1916.
Foreningen som i bygda bare ble kaldt "Bedehusmisjon" hadde opp
gjennom årene mange medlemmer, og Johan Auensen var foreningen
formann frem til slutten av 20 tallet. Han fungerte også som
søndagskolelærer på
bedehuset i mange år, og henger i dag i
glass og ramme i det restaurete bedehuset som den 15.september
1993 ble vigslet til kirke av daværende biskop Sigurd Osberg.
Bedehusmisjon samlet med bedehuset i bakgrunnen. Johan Auensen
med skjegg uten hår i første rekke. Bildet er tatt på 1920
tallet. Mange kjente ansikter fra bygda på 1900 tallet er å se
på bildet.
Reparasjonen av Mellomdammen

Den store
demningen på Mellomdammen før reparasjonen.
I løpet av 3 helger
ble dammen først tømt, murene høytrykksspylt, damluka reparert
og materiale og utstyr sjauet frem og til sist ble murene
spekket. Luka er nå stengt og vi venter på nedbør
slik at dammen kan fylle seg før vinteren. Dugnadsgjengen har
bestått av mange personer, ikke bare fra Historielaget, ingen
nevnt, ingen glemt. Imidlertid skal Åsmund Støa nevnes som den
sentrale personen som har organisert det hele.

Noen i
dugnadsgjengen tar en pause i arbeidet
|
Vi legger ut
Strømms Historie på våre hjemmesider
Etter
diskusjon i Nesbygda Historielag er vi kommet frem til at vi vil
bevare Strømms Historie bind I og II for fremtidige generasjoner
ved å foreta en digitalisering av de to bøkene. De to bøkene ble
utgitt i 1951 etter at Strømm Landbrukslag allerede i 1932
besluttet å sette i gang arbeid med å samle Strømm kommunes
historie.
Sigfred L. Eier
fikk oppgaven og hans arbeid resulterte som nevnt over i en
utgivelse av 2 bind i 1952, Strømms historie, som beskriver
samfunnsutviklingen i Strømm kommune gjennom flere hundre år og
Strøms gårdhistorie som tar for seg den enkelte gårds historie
frem til tett oppunder utgivelsestidspunktet.
De
fleste lokalhistoriske bøker er rene gårdshistorier mens Strømms
historie også gir en fyldig og dekkende beskrivelse av den
økonomiske så vel som den samfunnsmessige utviklingen i
kommunen.
Mye har skjedd siden
utgivelsen i 1951, Strømm kommune finnes ikke mer,
og utviklingen i i de delene av Svelvik kommune som tidligere
var Strømm har trolig vært like stor på de siste 60 årene som i
hele den tiden som Strømms historie omhandler. Ved å utarbeide
en redigerbar digitalisert versjon av Strømms historie åpner det
seg også en mulighet til på en enkel måte å oppdatere
informasjonen frem til i dag.
Strømms
historie bind II, Gårdshistorien er nå lagt ut i sin helhet og
er delt opp slik som vist nedenfor. Dokumentene finnes også som
Word dokumenter hvor historien fra de siste 60 årene kan føyes
til. Man kan få en fil for den enkelte gård ved å henvende seg
til historielaget. Send en mail via Kontakt oss fanen opp
til venstre.
Sagkleiva 2012-02-21 Vidar Olsen
Fra
Berger til Knem.
Fra Knem til Gjuve.
Fra
Sønsteby til Tørkop.
Tema
ullvarefabrikken på Tørkop

Luftfoto av den gamle ullvarefabrikken på Tørkop, bildet er tatt
i 1949. Den gamle bygningen tjener i dag som kontor for Norgips
Norge AS.

Bilde
fra spinneriet på Skauger fabrikker, (ullvarefabrikken på Tørkop)
bildet er tatt i 1914.

Arbeidsstokken ved Skauger fabrikker en gang mellom 1915 og
1920.

Dette
bildet er tatt i Dambråten i slaktinga en gang på sent 20, eller
tidlig 30 tall. Til høyre står Johan Nilsen (Dambråten) Ved
siden av han broren, slakteren Karl Nilsen (Sagkleiva). Hva har
så dette med fabrikken på Tørkop å gjøre? Jo, mannen i midten av
bildet, med knikkers er Hole som var sjef på fabrikken og barna
er hans. Hva gjør han i Dambråten? Kanskje han har tinget på en
part av grisen?? |